(ODS 1953 -1964)

MS «Barøy» var et tidligere passasjer- og hurtigruteskip som ble overlevert Ofotens Dampskibsselskab (ODS), Narvik, i februar 1952. Skipet var byggnummer 244 ved Trondhjems Mekaniske Værksted, og kjøpesummen var 4,3 millioner kroner.

Ofotens Dampskibsselskab hadde kommet med i hurtigruten i 1936 med DS «Nordnorge», men i løpet av andre verdenskrig ble to av rederiets hurtigruteskip senket. Da det etter krigen skulle deles ut nye hurtigrute-konsesjoner, hadde ikke rederiet noe skip å sette inn, og det ble istedet Det Nordlandske Dampskibsselskab (NDS) som med DS «Skjerstad» fikk kontrakten. Ofotens Dampskibsselskab forsøkte å få konsesjon til å bygge et femte Italia-skip, men fikk avslag fra Samferdselsdepartementet. I 1940 var Nordlandsbanen ferdig fram til Mosjøen, og kystruteselskapene i Nord-Norge ble enige om å opprette en lokal «hurtigrute» fra Mosjøen til Hammerfest. Ofotens Dampskibsselskab bestilte derfor et kombinert laste- og passasjerskip ved Trondhjems Mekaniske Værksted 4. juni 1946. Byggingen ble sterkt forsinket på grunn av mangel på byggematerialer, og først i mars 1951 ble skipet sjøsatt. Den 21. februar var skipet ferdig, og ble overlevert rederiet og døpt MS «Barøy». Kontraktsummen var 2,3 millioner kroner, men totalsummen ble til slutt 4,3 millioner kroner.

Det Bergenske Dampskibsselskab manglet hurtigruteskip etter at passasjer-sertifikatet til gamle DS «Polarlys» løp ut i oktober 1951. Nye MS «Polarlys» var under bygging, og i mellomtiden måtte rederiet leie inn skip for å oppfylle hurtigrutekontrakten med staten. MS «Barøy» ble utleid til BDS og satt inn i hurtigrutetrafikk straks etter levering. Hun gikk noen rundturer inntil leiekontraktens utløp i april 1952.

Skipet ble så satt inn på ruten hun var bygd for, nemlig Mosjøen – Hammerfest. Sommeren 1953 fikk Ofotens Dampskibsselskab forespørsel fra Samferdselsdepartementet om å sette inn MS «Barøy» i hurtigruten. Rederiet sa seg villig, selv om det bare var på midlertidig basis.

Den 4. september 1953 gikk MS «Barøy» nordover fra Bergen på sin første regulære rundtur for Ofotens Dampskibsselskab. Hun ble det 14. skipet i hurtigruten, og muliggjorde dermed daglige avganger fra Bergen. 13. mai 1954 ble MS «Barøy» det siste hurtigruteskipet som anløp Narvik og Lødingen, siden seilingene gjennom Tjeldsundet ble avviklet.

Skipet var på grunn av sin beskjedne størrelse ikke spesielt godt egnet til hurtigrutetrafikk. I desember 1955 ble hun derfor sendt til Bergen mekaniske verksted i Laksevåg for å forlenges og oppgraderes. MS «Salten» vikarierte for MS «Barøy» fram til april 1956 da hun var ferdig ombygd. Hun var nå 9 meter lengre, hadde 25% større lasterom og hadde fått utvidet køyekapasiteten. 16. august 1960 sviktet hydraulikksystemet til de vribare propellbladene, slik at skipet grunnstøtte i Honningsvåg havn. MS «Barøy» måtte tas ut av ruten og sendes på verksted for reparasjon.

I 1958 ble det klart at Det Nordlandske Dampskibsselskab ikke kom til å oppfylle klausulen i kontrakten om å erstatte DS «Skjerstad» med et nytt hurtigruteskip. Rederiet mistet sin plass i hurtigruten, og Ofotens Dampskibsselskab intensiverte anstrengelsene sine for å få konsesjon på et nytt hurtigruteskip. Da hurtigrutekontraktene ble fornyet 1. januar 1963 fikk rederiet lønn for strevet, og fikk
konsesjon på å bygge en erstatning for MS «Barøy».

Dette skipet ble overlevert 8. juni 1964, og ble døpt MS «Nordnorge». 11. juni samme år ble MS «Barøy» erstattet av MS «Nordnorge», og besetningen ble overført til det nye skipet. MS «Barøy»s «midlertidige» tjeneste i hurtigruten hadde vart i 11 år.

MS «Barøy» ble ikke arbeidsløs lenge. I juni 1964 ble hun leid ut til skipsreder Eilertsen i Oslo, og satt i trafikk over Skagerrak på handleturer. I august ble hun kjøpt av Birger Svendsen & Sønner AS i Fredrikstad og utleid til skipsreder Fredriksen, fortsatt for bruk i Skagerrak. I 1965 ble skipet tatt tilbake av Ofotens Dampskibsselskab på grunn av manglende betaling. I oktober 1966 kjøpte myndighetene på Gilbertøyene skipet for 92 000 pund for å bruke henne som skoleskip (Gilbertøyene var på den tiden underlagt Storbritannia, men ble i 1971 en del av staten Kiribati). Hun ble ominnredet ved et britisk verft og omdøpt til MS «Teraka» før hun seilte til Stillehavet. I juni 1973 fikk MS «Teraka» maskinhavari og ble kondemnert. 19. juni samme år ble hun senket ved Betio fyr ved Tarawa-atollen på Gilbertøyene.

MS «Barøy»s tonnasje var ved levering 700 bruttoregistertonn og 344 nettoregistertonn. Etter ombyggingen i 1956 var tonnasjen 860 bruttoregistertonn, 629 nettoregisteretonn, og lasteevnen var 420 dødvekttonn. Skipet hadde lasterom forut og akter, og lasting og lossing foregikk med skipskraner ved lastelukene.

På fremdekket var det plass til 4 personbiler. Hovedmaskinen var en sekssylindret Atlas Polar totakts dieselmotor med ytelse 870 hestekrefter, noe som ga en toppfart på 14 knop. Hun vr sertifisert for 250 passasjerer i liten kystfart og hadde 50 køyeplasser. Etter ombyggingen i 1956 ble køyekapasiteten økt til 92, og 1. plass (1. klasse) fikk bedre og større salonger. Også lasterommene ble utvidet i 1956.