(NDS 1946, 1950-1951)

Skipet ble overlevert rederiet Ångfartygs AB Transit i 1884 og døpt «Transit nr. 6». I 1886 kjøpte rederiet Ångfartygs AB Södra Sverige skipet, og døpte henne om til «Rhea». I 1904 fikk skipet ny hovedmaskin, og i 1909 ble hun solgt til rederiet Stockholms Rederi-AB Svea og ombygd.

I november 1945 kjøpte Det Nordlandske Dampskibsselskab (NDS) skipet og døpte henne om til DS «Saltdal». Hun ble satt inn på rederiets rute mellom Trondheim, Bodø og Saltdal. I juli 1946 grunnstøtte rederiets hurtigruteskip DS «Skjerstad», og DS «Saltdal» ble satt inn i hurtigruten som erstatning mens DS «Skjerstad» var på verksted. I 1950 ble skipet ombygd og forlenget, og senere samme år gikk hun på nytt som erstatningsskip for DS «Skjerstad» som hadde grunnstøtt i Risøyrenna. I februar 1957 kjøpte Høvding Skipsopphugging skipet for 315 000 kroner, og omdøpte henne til DS «Meisfjord». Selskapet ominnredet henne til moderskip for dykkeroperasjoner. Skipet ble rapportert opphugget i juli 1976.

DS «Saltdal»s tonnasje var ved levering 581 bruttoregistertonn og 487 nettoregistertonn. Etter salget i 1909 ble skipet omregistrert til 612 bruttoregistertonn og 360 nettoregistertonn. I 1945 var tonnasjen 632 bruttoregistertonn og 445 nettoregistertonn. I 1950 ble DS «Saltdal» forlenget med 4,3 meter, og ny tonnasje var 660 bruttoregistertonn og 445 nettoregistertonn. Lasting og lossing foregikk ved hjelp av en kran forut og en kran midtskips. Ved levering var hovedmaskinen en kullfyrt compound dampmaskin med oppgitt ytelse 93 nhk (nominelle hestekrefter). I 1904 fikk skipet installert ny hovedmaskin bygd ved Bergsunds mekaniske verkstad i Stockholm. Det var en trippel ekspansjon dampmaskin med oppgitt ytelse 480 ihk (indikerte hestekrefter), noe som ga skipet en toppfart på 10,5 knop.