(NFDS 1919 – 1950)

DS «Kong Harald» (kallesignal JSQN / LEGV) var et tidligere passasjer- og hurtigruteskip som ble overlevert Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab (NFDS) i oktober 1890.  Skipet var byggnummer 102 ved det tyske verftet Joh. C. Tecklenburg i Geestemünde, og kontraktsprisen var 400 000 kroner.

I 1919 ble DS «Kong Harald» satt inn i hurtigruten som avløserskip. Natt til 17. juni 1924 på sørgående fra Svolvær, kom skipet ut i tett tåke. Like over midnatt ved Utgrunnsflesa 6 sjømil nord av øyen Landegode, kolliderte hun med nordgående hurtigrute DS «Haakon Jarl». Baugen til DS «Kong Harald» skar seg inn i DS «Haakon Jarl»s akterskip, og bare åtte minutter senere sank DS «Haakon Jarl». 17 mennesker omkom i tragedien. DS «Kong Harald» var nå i fast rotasjon i hurtigruten, og ble oppgradert for denne tjenesten. I januar 1929 brøt det ut brann på 1. plass (1. klasse) i akterskipet. Skipet ble reparert og ombygget ved Nordre verft i Trondheim. Hun fikk ny bro og bestikklugar, og midtskipshuset ble kledd igjen.

Under det tyske angrepet på Norge 9. april 1940 var DS «Kong Harald» på sitt årlige verkstedbesøk i Trondheim. Alle hurtigruteavganger ble innstilt, og kom først i gang igjen utpå sommeren samme år. På grunn av krigsfaren ble Tromsø nordligste anløp høsten 1941. Seilingene videre til Finnmark ble utført av mindre skip og kuttere – den såkalte erstatningsruten. I desember 1941 var DS «Kong Harald» i farvannet under det 2. Lofotraidet, og ble oppbragt av britiske krigsskip utenfor Lødingen. Prisemannskap ble satt ombord, og planen var å ta skipet med til Storbritannia. DS «Kong Harald» hadde imidlertid for lite kull til overfarten, og skipet ble derfor etterlatt. 14 av mannskapet valgte å bli med angrepsstyrken tilbake til Storbritannia. 21. januar 1943 ble skipet angrepet av to norske torpedobåter i Frøysjøen ved Bremanger, men torpedoene bommet og eksploderte nær land. I juli 1944
på Folda, sør for Rørvik ble hun angrepet av en uidentifisert ubåt. Torpedoene passerte under skroget og gjorde ingen skade. 4. oktober 1944 lå DS «Kong Harald» ved Bergen Mekaniske Verksted i Laksevåg da allierte bombefly angrep ubåtbunkeren like ved. Skipet ble påført betydelige skader, men ble reparert.

Etter den tyske kapitulasjonen 8. mai 1945, var mangelen på skipstonnasje skrikende, og hurtigrutens seilingsmønster fra før krigen ville ikke kunne gjenopprettes på flere år. DS «Kong Harald» var et av skipene som hadde kommet helskinnet gjennom krigsårene, og i juli 1945 fortsatte hun som hurtigruteskip. I februar 1946 ble hun det første hurtigruteskipet som anløp Øksfjord etter krigen. Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab besluttet å oppgradere og modernisere DS «Kong Harald» i påvente av nye hurtigruteskip. I juni 1948 ble skipet levert fra Trondhjems Mekaniske Værksted (TMV) ferdig ombygget. Innredningen var pusset opp, en ny og kortere skorstein var montert, og broen var ombygd. 17. oktober 1950 grunnstøtte DS «Kong Harald» ved Heggebåen nær Florø. En stund så det ut som skipet skulle kantre, men bergingsbåten «Uller» kom til assistanse og fikk slept henne til Trondheim. Seilte sine siste år som Hurtigrute, med Olav Bolling som kaptein. Grunnstøtte på sin aller siste planlagte rundtur 17.oktober 1950 på Heggebåen ved Florø. Ingen skadet i ulykken. Solgt til hugging i 1951, for kr 500.000,-.