(NFDS 1946 -1950)
DS «Tordenskjold» (kallesignal MCQT / LFCH) var et kombinert passasjer- og lasteskip som ble overlevert Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab (NFDS) i 1906. Skipet var byggnummer 123 ved Trondhjems Mekaniske Værksted, og kontraktssummen var 348 000 kroner. Skipet var oppkalt etter den norske sjøkrigshelten Tordenskjold (1690 – 1720).
Da rederiets skip DS «Tordenskjold» fra 1868 forliste utenfor Arendal i mars 1905, ble det besluttet å kontrahere et nytt skip som erstatning. Det ble samtidig bestemt at det nye skipet skulle arve navnet. Etter overleveringen i april 1906 ble DS «Tordenskjold» satt inn i Hamburg-ruten mellom Vadsø og Tyskland, som Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab drev i samarbeid med Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS). I 1920-årene ble skipet satt inn i ilgodsruten mellom Trondheim og Hammerfest. Hun ble også benyttet som avløserskip i hurtigruten høsten 1920, samt våren 1929 da DS «Kong Harald» måtte på verksted etter en brann.
Under det tyske angrepet på Norge 9. april 1940 var DS «Tordenskjold» i Nord-Norge, og ble straks rekvirert av de norske myndighetene for krigstjeneste. 3. mai 1940 ble skipet angrepet av tyske bombefly i Solbergfjorden. To mann ble såret i angrepet, men skipet ble ikke alvorlig skadet. Like før den norske kapitulasjonen i juni 1940 seilte DS «Tordenskjold» ut av norske farvann for å unnslippe okkupasjonen. På grunn av lav kullbeholdning ombord, gikk hun først til Longyearbyen på Svalbard for å bunkre, før hun tok seg trygt til Storbritannia. Her ble DS «Tordenskjold» underlagt Nortraships kontroll, og ble brukt til troppetransporter og forsyningstjeneste til Shetland, Færøyene og Island. Under den allierte invasjonen i Normandie i juli 1944 gjorde skipet tjeneste som depotskip.
Sommeren 1945 ble skipet returnert til rederiet. Vinteren 1945/1946 fikk DS «Tordenskjold» et etterlengtet verkstedopphold, og passasjerinnredningen ble grundig modernisert. I løpet av krigen var 13 skip i hurtigrutetrafikk blitt senket, og skipsmangelen var stor. For å få igang igjen hurtigruten raskest mulig, ble mange kystruteskip satt inn som en midlertidig løsning i påvente av nye skip.
DS «Tordenskjold» tjenestegjorde i hurtigruten fra mai 1946 til juni 1950. Etter endt innsats ble skipet lagt i opplag i Trondheim og lagt ut for salg. i 1951 ble hun sammen med DS «Kong Harald» kjøpt av det belgiske selskapet Ostende Remorquage Letzer SA i Antwerpen for 25 000 britiske pund. Skipet ble omdøpt til «Wenduyne», og ble brukt som badeskip. I juni 1954 ble hun solgt til opphuggere i Brugge.
DS «Tordenskjold» var bygd som et kombinert passasjer- og godsskip (også kalt ilgodsdamper). Ved levering var tonnasjen 921,29 bruttoregistertonn, 550,54 nettoregistertonn, og lasteevnen var 830 dødvekttonn. Hovedmaskinen var en kullfyrt trippel ekspansjon dampmaskin med arbeidstrykk 175 psi, bygd ved Trondhjems Mekaniske Værksted. Oppgitt ytelse var 800 ihk (indikerte hestekrefter), og 137 nhk (nominelle hestekrefter), noe som ga en toppfart på 12 knop. Skipet hadde stålskrog, og var ved
levering sertifisert for 200 passasjerer i liten kystfart, 85 passasjerer i europeisk fart, og 519 passasjerer i lokalfart (innaskjærsfart). Etter ombyggingen i 1946 var hun sertifisert for 250 passasjerer i kystfart. Salongene og de fleste lugarene var plassert på hoveddekket. Hun hadde ikke dekkshus med 1. plass (1. klasse) salong på akterskipet, noe som var vanlig på andre passasjerskip. I 1907 besto besetningen (i tillegg til kapteinen) av 7 i forpleining, 4 offiserer, og 14 dekks/maskinfolk.