(NFDS 1895, 1899-1903)

Den 6. juli 1895 ble DS «Olaf Kyrre» satt inn i hurtigrutetrafikk for første gang, og ble dermed det tredje hurtigruteskipet i historien. Skipet gikk i fast rotasjon til slutten av januar 1896, da hun ble erstattet av det nybygde DS «Erling Jarl». DS «Olaf Kyrre» fortsatte etter dette i Hamburg-ruten. I mai 1896 var hun i dokk i Hamburg for vedlikehold. I september samme år fikk hun skiftet kjeler og dampstyreapparatet, samt fornyet akterkranen ved Laxevaag mekaniske verksted i Bergen. Fra sommeren 1898 vikarierte hun i hurtigruten, før hun atter en gang returnerte til Hamburg-ruten i oktober samme år. 25. september 1899 ble skipet tilpasset hurtigrutetrafikk ved Nordre Verft, og 4. oktober samme år ble hun satt inn i hurtigruten på strekningen Trondheim – Tromsø.

I november 1901 kolliderte DS «Olaf Kyrre» med et russisk lasteskip og måtte til reparasjon ved Nylands mekaniske verksted i Oslo. 22. september 1902 grunnstøtte hun i innseilingen til Bodø, og ble trukket av grunnen av hurtigruteskipene DS «Haakon Jarl» og DS «Astræa». I 1903 ble DS «Olaf Kyrre» avløst av DS «Haakon Adalstein» og satt inn i Hamburg-ruten igjen.

Etter å ha gått i Hamburg-ruten siden 1903, ble hun i 1906 satt inn i ruten Oslo – Bergen – Trondheim. Etter en los-tabbe grunnstøtte DS «Olaf Kyrre» den 7. september 1907 ved Ypsøy i Herdlefjorden nord for Bergen, og måtte til Laksevåg i Bergen for å repareres. I august 1908 ble skipet leid av staten for å fungere som kongeskip for kongefamiliens reise nordover til Finnmark. Den 10. juli 1909 grunnstøtte hun på skjæret Bjogna ved Kvitholmen på Hustadvika mellom Molde og Kristiansund. Skipet fikk slått hull i baugen, og passasjerene og lasten ble tatt opp av DS «Mercur» og DS «Turid». Etter noen dager på skjæret revnet skroget, og DS «Olaf Kyrre» sank. Vrakrestene ble funnet på omkring 20 meters dyp av sportsdykkere i 1987.

DS «Olaf Kyrre» var det første norske skipet med elektrisk belysning, riktignok bare på 1. plass (1. klasse). Det var også det første norskbygde skipet med trippel ekspansjon dampmaskin.

Ved levering var tonnasjen 963 bruttoregistertonn og 702 nettoregistertonn. Etter ombyggingen i 1892 ble nettotonnasjen redusert til 699 (nrt). I 1894 ble skipet ommålt til 927,84 bruttoregistertonn og 571,2 nettoregistertonn. Hovedmaskinen var en kullfyrt trippel ekspansjon dampmaskin med arbeidstrykk 160 psi, bygd ved Martens, Olsen & Co i Bergen.

Oppgitt ytelse var 840 ihk (indikerte hestekrefter) og 174 nhk (nominelle hestekrefter), noe som ga en toppfart på 11 knop. Skipet hadde lasterom forut og akter, og lasting og lossing foregikk med lastebommer ved lastelukene. Skipet var bygd i stål og jern, og hun var i 1907 sertifisert for 200 passasjerer i kystfart.

Salongene og lugarene var plassert på hoveddekk
med 1. plass akter, 2. plass midtskips og 3. plass som fellesrom forut. Skipet hadde 85 køyeplasser for passasjerer.