(DSDS 1950 -1962)

Fjerde skip fra Italia gikk ut fra Festningskaien kl 2200 den 8.juni 1950. Søsterskip med de andre Italia-båtene, javel, men med en helt unik utsmykking, deljaring og atmosfære.

Gikk på en lettere grunnberøring i Risøyrenna i januar 1952, men kom videre. Hadde et kort verkstedopphold etterpå.

!.mai 1952 gikk den på Rødskjærsnaget ved Brønnøysund, men kom av ved egen hjelp og gikk til reparasjon i Bergen.

Sanct Svithun skulle for alltid brenne sitt navn inn i Hurtigrutehistorien,  knyttet til den største tragedien som hadde rammet ruten i fredstid.

21.oktober 1962 gikk den for nordgående mellom Trondheim og Rørvik med 40 passasjerer, to postfunksjonærer og en besetning på 47.

Sanct Svithun kom aldri til Rørvik. Klokken 2156 grunnstøtte skipet i skjærene ved Nordøyan Fyr langt vest i havet, og langt ute av kurs. Fikk revet opp bunnen, og gled over skjæret. Maskinen stanset og det ble blåst alarmsignal med fløyten. Ankeret ble satt, og det ble sendt nødsignaler både over radio og med raketter, mens skipet begynte å synke. Båter ble satt ut, og klokken 2245 gikk lyset ombord, da sjøen nå stod innover
fordekket. Et snaut kvarter etter var skipet borte. Fordi skipet var langt ute av kurs, ble det oppgitt feil posisjon, og leting ble igangsatt i feil område. 48 mennesker overlevde, mens 42 omkom på Folla denne kvelden. De eneste som kunne svare på hvorfor skipet var så langt ute av kurs var los, styrmann og rormann, og alle disse omkom ved forliset.

Rederiet slo fast at det aldri skulle bli flere skip med dette navnet.