(BDS 1919 – 1921)

Etter overleveringen i 1890 ble DS «Neptun» satt inn i rutetrafikk mellom Hamburg i Tyskland og Finnmark. I sommermånedene gikk hun i cruisetrafikk langs norskekysten til Nordkapp i turistruten som Det Bergenske Dampskibsselskab og Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab sammen hadde opprettet i 1883. I 1901 fikk skipet ny donkeykjele (hjelpekjele), og i 1904 ble hun ombygd ved Bergen mekaniske verksted, og skroget ble forlenget med 6 meter.

Etter sin korte karriere i hurtigruten returnerte DS «Neptun» til seilingene hun hadde hatt før 1919, rutetrafikk mellom Hamburg og Finnmark. I sommermånedene fortsatte hun i turistruten fra Bergen til Nordkapp. I 1927 ble nyere og mere moderne skip satt inn i Hamburg-ruten, og DS «Neptun» ble tatt ut av trafikk. I mars 1928 ble skipet solgt til Stavanger Skibs-Ophugnings Co. AS i Stavanger og ble senere samme år hugget opp.

DS «Neptun» var bygd for stamruten Hamburg – Finnmark, men var også innredet for turistcruise i sommermånedene. Skipets tonnasje var ved levering 959 bruttoregistertonn, 597 nettoregistertonn, og lasteevnen var 500 dødvekttonn. Etter ombyggingen i 1904 var tonnasjen 1 097,67 bruttoregistertonn, 679,87 nettoregistertonn, og lasteevnen var 775 dødvekttonn. Volumet på lasterommene var 1 053 m³. Hovedmaskinen var en kullfyrt tresylindret trippel ekspansjon dampmaskin med arbeidstrykk 175 psi, levert av H. Pauksch i Landsberg, Tyskland. Oppgitt ytelse var 1 150 ihk (indikerte hestekrefter) og 218 nhk (nominelle hestekrefter), noe som ga en toppfart på 12 knop. Skipet var bygd i stål, og i 1907 var hun sertifisert for 399 passasjerer i kystfart, 665 i lokalfart, og 94 i europeisk fart. Om vinteren når DS «Neptun» fungerte som kombinert lasteskip og passasjerskip, hadde skipet 54 køyeplasser fordelt
på 38 på 1. plass (1. klasse) akter, og 16 på 2. plass midtskips. 3. plass besto av fellesrom forut på banjerdekk. I sommermånedene var hun et rent passasjerskip, og hadde da 99 køyeplasser og bare 1. plass.