{"id":202,"date":"2018-04-28T07:55:28","date_gmt":"2018-04-28T07:55:28","guid":{"rendered":"http:\/\/hurtigrutene.stormposten.no\/?page_id=202"},"modified":"2018-04-28T07:55:28","modified_gmt":"2018-04-28T07:55:28","slug":"1927-d-s-sanct-svithun","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/hurtigrutene.stormposten.no\/?page_id=202","title":{"rendered":"1927 – D\/S Sanct Svithun"},"content":{"rendered":"
\"\"
D\/S Sanct Svithun (Foto: Hurtigrutemuseet)<\/em><\/figcaption><\/figure>\n

(DSDS 1927 – 1943)<\/p>\n

Etter Det Stavangerske Dampskibsselskabs inntreden i hurtigruten i 1919, \u00f8nsket rederiet \u00e5 erstatte DS \u00abKong Haakon\u00bb med et spesialbygd hurtigruteskip (DS \u00abKong Haakon\u00bb var opprinnelig bygd for kystpostruten).\u00a0 I 1926 bestilte derfor rederiet et nytt skip ved verftet som hadde levert det laveste anbudet: International Shipbuilding & Engineering, eller Danziger Werft i Polen<\/p>\n

Etter overleveringen i juli 1927, ble skipet satt inn i fast rotasjon i hurtigruten. I 1931 fikk DS \u00abSanct Svithun\u00bb kj\u00f8lerom for ferskfisk, og radiotelegraf. Under angrepet p\u00e5 Norge 9. april 1940 var DS \u00abSanct Svithun\u00bb p\u00e5 sitt \u00e5rlige verkstedopphold mens DS \u00abKong Haakon\u00bb gikk som avl\u00f8ser. Hun slapp derfor uskadd fra krigshandlingene i 1940. Alle hurtigruteavganger ble innstilt etter invasjonen, men sommeren 1940 ble ruten gjenopptatt. H\u00f8sten 1941 ble Troms\u00f8 nordligste anl\u00f8pshavn p\u00e5 grunn av faren for angrep nord for Finnmarkskysten. Finnmark ble betjent av den s\u00e5kalte erstatningsruten som besto av mindre skip og kuttere.<\/p>\n

30. september 1943 var DS \u00abSanct Svithun\u00bb p\u00e5 s\u00f8rg\u00e5ende fra \u00c5lesund i s\u00f8rvest sterk kuling. Klokken 18:45 utenfor Stadlandet ble hun angrepet av seks britiske bombefly. Flyene bestr\u00f8k skipet med mitralj\u00f8ser og slapp bomber i den tro at 50 tyske soldater befant seg ombord.<\/p>\n

De tyske soldatene hadde imidlertid g\u00e5tt av i \u00c5lesund og var p\u00e5 vei s\u00f8rover med et annet skip. En bombe traff og satte skipet i brann mens kapteinen og losen fors\u00f8kte \u00e5 sette skipet p\u00e5 land. DS \u00abSanct Svithun\u00bb traff land ved Kobbeholmen utenfor Ervik i Selje kommune. Forskipet hang p\u00e5 et skj\u00e6r mens akterskipet l\u00e5 under vann. Lokalbefolkningen i Ervik hadde oppdaget hva som var i ferd med \u00e5 skje, og de ilte til unnsetning. De greide \u00e5 redde 76 mennesker fra de fr\u00e5dende vannmassene, mens 47 mennesker omkom \u2013 35 nordmenn og 12 tyskere.<\/p>\n

Skipsvraket ble liggende noen dager f\u00f8r det gled av skj\u00e6ret og forsvant i dypet. Det eneste som ble reddet av skipet var skipsklokken. Den norske hjemmefronten sendte via den norske legasjonen i Stockholm et skarpt telegram til den norske eksilregjeringen i London: «Vi har mottatt meddelelse fra en p\u00e5litelig rapport\u00f8r p\u00e5 Vestlandet som har innsamlet p\u00e5litelig underretning blant \u00f8yenvitner og overlevende ang\u00e5ende «St. <\/i>Svithun»s<\/i> senkning. Han erkl\u00e6rer at de tyske beretninger i pressen stort sett er riktige. N\u00e5r de uheldige virkninger ikke er blitt st\u00f8rre, kommer det av at alle hjemme nekter \u00e5 tro at engelskmennene kan ha oppf\u00f8rt seg p\u00e5 en s\u00e5dan m\u00e5te. Det st\u00e5r i strid med de erfaringer som er blitt gjort av folk hjemme i nesten 3 \u00e5r. Om s\u00e5nt skulle hende igjen, ville det v\u00e6re i h\u00f8yeste grad skadelig.» <\/i><\/p>\n

Noen byr\u00e5er i Norge var mer enig i det nevnte telegrammet enn forfatteren selv. Postvesenet utgav frimerker illustrert av plakattegneren Harald Damsleth. Aftenposten hadde et kors med navn p\u00e5 avd\u00f8de personer, og NS ivret etter \u00e5 installere et monument i n\u00e6rheten av stedet der skipet forliste. NS valgte \u00e5 ikke f\u00f8lge opp en slik plan, av frykt for sabotasjeaksjoner. I dag st\u00e5r det et minnekapell i Ervik, og i klokket\u00e5rnet henger skipsklokken fra DS \u00abSanct Svithun\u00bb.<\/p>\n

Ved levering var DS \u00abSanct Svithun\u00bbs tonnasje 1 376 bruttoregistertonn, 778 nettoregistertonn, og lasteevnen var 734 d\u00f8dvekttonn. Hovedmaskinen var en kullfyrt Lentz dobbel compound dampmaskin med oppgitt ytelse 1 650 ihk (indikerte hestekrefter) og 242 nhk (nominelle hestekrefter). Toppfarten var 14 knop. Skipet hadde to passasjerklasser: 1. plass og 3. plass. Hun hadde 182 k\u00f8yeplasser fordelt p\u00e5 82 p\u00e5 1. plass og 100 p\u00e5 3.plass.<\/p>\n

\"\"
Redningsaksjonen til Sanct Svithun<\/em><\/figcaption><\/figure>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

(DSDS 1927 – 1943) Etter Det Stavangerske Dampskibsselskabs inntreden i hurtigruten i […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/hurtigrutene.stormposten.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/202"}],"collection":[{"href":"https:\/\/hurtigrutene.stormposten.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/hurtigrutene.stormposten.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/hurtigrutene.stormposten.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/hurtigrutene.stormposten.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=202"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/hurtigrutene.stormposten.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/202\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":203,"href":"https:\/\/hurtigrutene.stormposten.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/202\/revisions\/203"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/hurtigrutene.stormposten.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=202"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}