(ODS 1936 – 1940)
1. september 1922 besluttet Ofotens Dampskibsselskab å bygge et nytt kombinert passasjer- og lasteskip. Etter en anbudsrunde ble en kontrakt verd 900 000 kroner signert med Trondhjems Mekaniske Værksted 9. september 1922. Under byggingen ble plantegningene modifisert, slik at kjøpesummen kom opp i 980 000 kroner. På et styremøte i rederiet 22. mars 1923 ble det planlagte navnet «Solstrålen» forkastet, og det ble bestemt at skipet skulle hete «Nordnorge». 12. september 1923 ble skipet sjøsatt og døpt av Sigrid Øiseth, datteren til Narviks ordfører. 17. januar 1924 ble DS «Nordnorge» overlevert Ofotens Dampskibsselskab, og skipet ble satt inn på ruten Narvik – Bodø – Sandnessjøen – Brønnøysund – Trondheim. I 1935 arbeidet Samferdselsdepartementet med planer om en syvende ukentlig hurtigruteavgang. Ofotens Dampskibsselskab tilbød seg å sette inn DS «Nordnorge» på betingelse av at Narvik (som til da ikke hadde hatt hurtigruteanløp) fikk ett ukentlig anløp.
I 1936 ble det klart at skipet skulle inn i hurtigruten, og hun ble sendt til Trondhjems Mekaniske Værksted for ombygging og oppgradering. DS «Nordnorge» ble forlenget med 6,1 meter (20 fot), og fikk med det større lasterom og 3. plass (3. klasse) avdeling. Kjølerom, radiotelefoni og ekkolodd ble også installert. En ny bro ble bygget på dekket over den gamle.
1. november 1936 var avtalen signert, og nyoppgraderte DS «Nordnorge» ble satt inn i fast rotasjon mellom Trondheim og Kirkenes. Ofotens Dampskibsselskab var for første gang et hurtigruterederi. Det var nå 14 skip i fast rotasjon, og seilingsmønsteret var 1 ukentlig avgang fra Stavanger, 5 ukentlige avganger fra Bergen, og 1 ukentlig avgang fra Trondheim. DS «Nordnorge» betjente avgangene fra Trondheim.
Under angrepet på Norge 9. april 1940 lå skipet ved Trondhjems Mekaniske Værksted for sitt årlige verkstedopphold. Da de tyske styrkene inntok Trondheim la de beslag i skipet og erstattet den norske besetningen med tysk mannskap.
Skipet ble bestykket med en liten kanon og mitraljøser. Den 8. mai seilte DS «Nordnorge» ut Trondheimsfjorden under tysk flagg med tyske alpejegere og marinesoldater ombord. De norske myndighetene fryktet at disse styrkene skulle utføre et bakholdsangrep på de
norske styrkene i Nord-Norge, og underrettet sine allierte om situasjonen. Da skipet ankom Hemnesberget kom det til kamp mellom britiske styrker som var stasjonert der. Tyskerne greide å sette i land mesteparten av soldatene og forsyningene før skipet ble angrepet av de britiske jagerne HMS «Calcutta» og HMS «Zulu» som kom til. De senket DS «Nordnorge» på dypt vann like ved kaien på Hemnesberget.
DS «Nordnorge»s tonnasje var ved levering 873 bruttoregistertonn og 448 nettoregistertonn. Etter ombyggingen i 1936 var tonnasjen 991 bruttoregistertonn og 566 nettoregistertonn. Lasting og lossing foregikk med skipskraner ved lastelukene, og skipet kunne også ta med personbiler. Hovedmaskinen var en kullfyrt trippel ekspansjon dampmaskin bygd ved Trondhjems Mekaniske Værksted. Oppgitt ytelse var 1 010 ihk (indikerte hestekrefter), noe som ga en toppfart på 13 knop. Til forskjell fra de nye hurtigruteskipene som var toklasse-skip, hadde DS «Nordnorge» 3 klasser. 1. plass lå akter, 2. plass midtskips, og 3. plass forut. Ved ombyggingen i 1936 ble 3. plass flyttet midtskips. DS «Nordnorge» var sertifisert for 270 passasjerer i liten kystfart.
